Økonomihistorie / energihistorie: Lars Thue
http://www.bi.no/forskning/ansatte/?ansattid=fag88006
Cand.philol fra Universitetet i Oslo med historie hovedfag fra 1977. Skrev hovedoppgaven "Framveksten av et industriborgerskap i Kristiania 1840-1875". Etter hovedfaget arbeidet jeg mye med lokalhistorie, særlig "lokal samtidshistorie", blant annet som vitenskapelig assistent ved Norsk Lokalhistorisk Institutt. "Asker 1840-1980", utgitt på Universitetsforlaget i 1984 er hovedverket mitt fra denne perioden.
Etter en tid å ha arbeidet som informasjonskonsulent ved Teledirektoratet Forskningsavdeling (i dag Telenor R&D) og Statens teleforvaltning (i dag Post- og teletilsynet) begynte jeg i 1988 som forsker ved Avdeling for økonomisk historie ved BI - hvor jeg har vært siden.
Ved BI har jeg arbeidet som forsker, førsteamanuensis og professor og skrevet en rekke bøker og artikler innen energihistorie, posthistorie og telehistorie. Jf. min CV.
Økonomisk / industriell historie: Christian Venneslan
Christian Venneslan (født 3. februar 1968 i Bergen) er utdannet innen historie og økonomi ved London School of Economics (M.Sc.Econ 1996), Universitetet i Oslo (cand. philol. 1997) og Norges Handelshøyskole (dr. oecon 2008).
Venneslan har særlig forsket på historiske nasjonalregnskaper og utregninger av industrien bidrag til BNP i det 20. århundre. Han disputerte til doktorgrad ved NHH på dette fagfeltet 28. april 2008.[1] I tillegg har han blant annet publisert artikler om økonomisk politikk, den store depresjonen, Asiakrisen, elektrifisering, industrielt gjennombrudd og Central Bank Independence (CBI). I årene 2007-2011 var Venneslan tilknyttet prosjekter om Finansdepartementet[2] og Norges Bank. I forlengelsen av studiet av elektrisitetens framvekst i industrien, har Venneslan tatt til orde for en åpnere næringspolitikk mer frigjort fra distriktshensyn, og med basis i kunnskapsklynger omkring IKT eller andre general purpose technologies.
Sammen med Erlend Bjørtvedt publiserte Venneslan i 1998 to artikler hvor forfatterne hevder at Norges vei ut av krisen i 1930-årene først og fremst var etterspørselsdrevet gjennom økt eksport, og ikke tilbudsdrevet gjennom omstilling i hjemmemarkedet. Denne forklaringen står i opposisjon til den kriseforståelsen som har rådet siden 1970-årene, målbært av blant annet Francis Sejersted, Even Lange, Tore Jørgen Hanisch og Jan Vea.[5] Venneslan utdypet dette synet i sin doktorgradsavhandling i 2008.
I november 2010 utkom Venneslans og Einar Lies Over evne (bind II av Finansdepartementets historie), som fikk gode anmeldelser, blant annet i Morgenbladet
Kraftintensiv industri
Avgrensing: Magne Holstad http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_201003/notat_201003.pdf
FAFO-rapport Hippe, Jordfald, Løfsnæs, Rotnes og Tennbakk: "klemt mllom Kina o klima: Plass til kraftintensiv industri i Norge?" ("Kraftintensiv industri ved en skillevei?")