Kvifor gjekk forureiningane ned?
Historia om den heftige kritikken mot forureining til luft og sjø kombinert med den akkumulerte kunnskapen og innovasjonsemna i organisasjonen: Miljøkritikken vart eit hovudargument for den storstilte prosessomlegginga av prosessen frå 1975. Utan miljøkampen på 70-talet kunne verket godt ha blitt nedlagt på 1980-talet.
(Tekstboks 3: Den fyrste miljørevolusjonen
Kvifor vart arbeidsmiljøet betre?
Her tenkjer eg ei historie om korleis den nye HMS-tenkinga har utvikla seg frå den nye arbeidsorganisasjonen med flatare struktur: I forma kan det sjå ut som ei tilbakevending til dyrking av disiplin («forbudt å gå i trapp utan å halde i rekkverk»), men i innhald handlar det om at det personlege ansvaret mellom anna for sikkerheit og miljø har auka.
(Tekstboks 4 – Den andre miljørevolusjonen)
Kvifor gjekk det ikkje gale i 1982?
Historia om den økonomiske kollapsen i Sovjetunionen, då nikkel brått vart eit produkt på verdsmarknaden (før det var det eit «strategisk metall» som aldri kryssa jarnteppet, og som vart verna med militære støtteoppkjøp når etterspurnaden var svak). Enorme nedskjæringar over heile konsernet – men i Kr.Sand vart det forsert prosessomlegging i staden for reduksjon. Eit stort dilemma i fagforeiningspolitikken – ein studie i defensiv kamp («Nei til oppseiingar – ja til prosessomlegging»)
(Tekstboks 5: 1989: Analog kollaps)
Kva hende med arbeidaklassen?
Manuelt arbeid forsvann – og med det det tradisjonelle biletet av arbeidaren som «eit vedheng tyil maskinen». Talet gjekk kraftig ned, både på tradisjonelle arbeidarar og mellomleiarar. På same tid steig kompetansekrava slik at skiljet mellom arbeidar og «teknisk funksjonær» vart meir og meir utydeleg. Utflating av gamle hierarki kan og sjåast på som det Marx kalla «proletarisering av småborgerskapet». Det vaks fram ei stor ny industrigrein som leverte reine ingeniørtenester (leverandørindustrien) – der ingeniørane sto i same relasjon til arbeidsgjevar og medarbeidarar som arbeidarane i den tradisjonelle industrien. Endeleg var heile den kommersielle sektoren endra frå ein struktur med «småborgarlege» kjøpmenn og nærast patriarkalske organisasjonsformer, til store «ondustrielle» kjøpesentra.
Tekstboks 7: Den nye arbeidaren
Industrielle organisering forplantar seg til overbygninga
Industrien som premissleverandør for andre sektorar: Historia om dei ulike kosulentforteljingane som har vore på Falconbridge – frå tidsstudiar på sekstitalet, via «samarbeidsrosjekt» til målstyring og kvalitetskontroll / kvalitetsstyring.
Industriell organisering har gått frå stordrift og hierarkisk organisering via automatisering og utflating av strukturar til spesialisering og nettverksorganisering.
Dei ulike «organisasjonsmotane» har så forplantar seg til overbygninga – men langsamt, slik at til dømes offentleg forvaltning dyrkar målstyring av og oppstykking i resultatansvar lik industrien på åttitalet, sjukehussektoren no er inne i ei periode med dyrking av stordrift og hierarki, slik som industrien på syttitalet – medan kultur og media dyrkar bilete av den slitne arbeidaren frå sekstitalet og konstaterer at industrien ikkje lenger finst.
Tekstboks 8: Den nye industrialiseringa
Einsidige ionduistristader / "lokalt entreprenørskap": Stryn, Jostedalen og Bygstad
Geografistudent Hanne Dyrnes Nordø skriv masteropgåve om entreprenørskap i Stryn.
«Stryn er leiande i landet og i Norden på mange ulike felt frå tekstil og mat til avfallsservice, treningskonsept og ein ny måte å inspisera høgspentmaster med droner»
«Ho nemner bedrifter som Moods of Norway, Riccovero, Skogstad, Strynetrappen, Miljøservice, BasisBall og Nordfjord Kjøtt.»
http://www.uib.no/geografi/41152/bygdeutvikling-og-entrepren%C3%B8rskap
Bygdesamfunn som klarar seg godt, har mange uredde entreprenørar, skriver Geirmund Dvergsdal i denne kronikken. «Er du tilflyttar, gjerne dame og ikkje redd for dårleg rykte, kan du få suksess i bygda.»
«Lokale eldsjeler som brenn for utvikling av eigne lokalsamfunn til gode sosiale arenaer, som også tar initiativ til utvikling av infrastruktur for næringsutvikling, er døme på kollektive entreprenørar som opererar innan for dagens nedanfrå – opp utviklingsstrategi. I dag er gjerne entreprenøren høgt utdanna, kreativ og handlingsorientert med mange kontaktar og nettverk til eit breitt og globalt miljø. Han kan også bli møtt med skepsis fordi han bryt med fellesskapsidealet og likskapsprinsippet.
Her kjem skilja fram mellom dei opne samfunna med takhøgde, toleranse og aksept, og dei lukka samfunna prega av mistru og mistillit som bidrar til sanksjonering og avgrensing i handlingsrom.
Spørsmålet vil vere om det er mogleg å stimulere til vekst med utgangspunkt både i den individuelle klassiske entreprenøren med hans opportunistiske motiv, og samfunnsentreprenøren med sine lokalpatriotiske motiv.»
«Den som starta tønneproduksjon i eit naust i Bygstad eller møbelproduksjon i ein kjellar på Sunnmøre, er gode døme på den individuelle handverksentreprenøren som utnytta eigen fagkunnskap, kreativitet og lokal identitet til å skape sin eigen arbeidsplass. Til slutt den opportunistiske entreprenøren med profitt som drivkraft.»
http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255903 - http://www.forskning.no/32/255902
Fellesforbundet sitt organisasjonsområde:
Fellesforbundet ble stiftet 8. mai 1988. De sju forbundene som står bak forbundet er Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Bekledningsarbeiderforbundet, Norsk Grafisk Forbund og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet.
Kleven verft - Ulsteinvik
Kongsberggruppen - Kongsberg
CCB - Ågotnes / Kollsnes / Hanøytangen
Aker Verdal
Industri Energi organiserer arbeidstakere innen olje- og gass industrien, treindustrien, farmasøytisk industri, solcelleindustrien, aluminium og andre metallproduserende industrier. Videre organiserer forbundet ansatte i miljøbedrifter, bioenergibedrifter, vaskerier, renserier, plastbedrifter, fiskefor- og fiskemelbedrifter, og innen en rekke andre bransjer.
Vi er det største fagforbundet i store norske konserner som for eksempel Statoil, Seadrill, Odfjell, Hydro, Yara, Elkem, GE Heathcare og Ekornes.
Liste over reportasjeiodear:
Alcoa Norway er et norsk industriselskap som driver aluminiumsverk på Lista og i Mosjøen. Selskapet ble dannet i 2009 etter at Alcoa ble eneeier av Elkem Aluminium.
Tidligere Elkem Aluminium
Elkem Aluminium ANS var inntil 2009 eid av Elkem og Alcoa (The Aluminium Company of America) i fellesskap. Hvert selskap hadde 50 % eierandel, hvor Elkem hadde det operative ansvaret. Seint i desember 2008 ble det bekjentgjort at Alcoa ønsket å overta Elkems eierandel og bli eneste eier.[1] Den formelle overtakelsesdatoen var 1. april 2009, men ble utsatt til 15. april 2009. Etter overtakelsen rapporterer de tre enhetene
Alcoa Mosjøen (AM),
Alcoa Lista (AL) og
Alcoa Mosjøen Anode (AMA) til selskapet Alcoa Norway, som er registeret i Oslo.
Aluminiumsverket i Mosjøen ble startet i 1958 av selskapene Elektrokemisk (seinere Elkem) og AIAG (Aluminium-Industrie-Aktien-Gesellschaft, seinere Alusuisse). Første ovnen ble startet i Mosjøen den 4. februar 1958 og produksjonen i 1959 var på 23 000 tonn. Alcoa tok over for AIAG allerede i 1963.
«Mosal», som verket i Mosjøen opprinnelig ble kalt, var basert på Søderberg-teknologi, men i 1987–88 ble halve ovnsparken modernisert til prebake-teknologi. Prebake-teknologi, dvs ovnsdrift basert på forbakte anoder, har bedre produktivitet og langt lavere miljøskadelige utslipp.
I 2001–02 ble resten av ovnene bygd om til prebake, samt at antallet ovner ble økt fra 332 til totalt 404 stk.
Verket i Mosjøen produserer i dag spesiallagede valseemner og lavjerns støpelegeringer. Produktene eksporteres i hovedsak til kunder i Europa og produksjonskapasiteten er i dag på ca. 193 000 tonn primærmetall per år. Omtrent 40% av alle øl og brusbokser på markedet i Europa har lokk som er valset ut av metall fremstilt i Mosjøen.
I 2007 startet Elkem Aluminium en anodefabrikk i Mosjøen, Mosjøen Anode. Mosjøen Anode var opprinnelig eid ca. 5/6 av Alcoa og 1/6 av Elkem og har en produksjonskapasitet på 280 000 tonn karbonanoder per år.
God historie om Mosjøen si utvikling på Wikipedia- openberrt skriven av ein lokal entusiast
Anlegget på Lista ble startet i 1971 og det produseres i dag pressbolt for ekstruderingsformål, samt at det leveres flytende støpelegeringer til bildelprodusenten Farsund Aluminium Casting, som er lokalisert like ved verket. Lista er også i dag basert på Søderberg-teknologi, men Elkem Aluminium har videreutviklet teknologien slik at miljøutslipp og produksjonsresultater er sammenlignbare med det som oppnås med prebake-teknologi. Produksjonskapasiteten er i dag på ca. 95 000 tonn primærmetall per år.
Our HistoryGlobal InformationLocation
Founded in 1996 under Alcoa ownership the primary purpose of FAC was to service Volvo with hollow core subframes.
Since then FAC has grown in its intellectual capability and manufacturing capacity to its current position as a global provider
of highly complex hollow and solid, light weight aluminium castings. Benteler Automotive has taken over FAC effective as of September 2012.
Video: http://www.fac.no/about.htm
Teknisk Ukeblad: http://www.tu.no/industri/2013/12/16/de-fikk-ingeniorbragden-i-2011.-siden-er-ordreboka-femdoblet
Glencore Nikkelverk
http://www.xstratanickel.no/NO/OmOss/Sider/omoss.aspx
Siden 1910 har det vært raffinert, produsert og eksportert nikkel og andre metaller fra produksjonsanleggene i Kristiansand. Nikkelverkets historie føyer seg inn i fortellingen om industrialiseringen av Norge i begynnelsen av forrige århundre – med en markert forskjell.
Prosessteknologien som ble utviklet på Nikkelverket var forankret i det lokale miljøet. Gjennom 100 år har nikkelverket spilt en betydelig teknologisk, økonomisk, industriell og kulturell rolle i landsdelen. Vår miljø-, energi- og prosessteknologi har gjort Nikkelverket til en av de mest effektive og teknologisk avanserte raffinerier i verden. Denne utviklingen fortsetter i dag, med fokus på bærekraftig verdiskaping.
(OSE: NHY NYSE: NHY), er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 13 000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 50 land på alle kontinenter
Om lag to tredeler av aksjene i Norsk Hydro eies av norske hender. Den norske stats eierandel utgjør 43,8 prosent.
Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo, med Svein Richard Brandtzæg som konsernsjef.
I Norge har Hydro fabrikker på
Karmøy,
Herøya,
Høyanger,
Årdal,
Sunndalsøra,
Holmestrand,
Raufoss.
I mars 2007 ble det bestemt at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneres i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007.
Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen vil gi Hydro full kontroll over og eierskap til Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP.
Boliden Odda AS (tidligere Norzink og Outokumpu Norzink) er en produsent av sink og aluminiumfluorid med fabrikk på Eitrheimsneset i Odda. Fabrikken produserer også svovelsyre og anhydritt. Fabrikken ble etablert som Det Norske Zinkkompani A/S av den fransk-belgiske bergverksbedriften Compagnie Royale Asturienne des Mines i 1924.
De er kjent for å produsere metallet i svært ren og høy kvalitet. Sinkverket ble modernisert i 2003-4 og regnes som en av verdens mest kostnadseffektive sinkprodusenter.[1]
Sinken har en årlig produsjonskapasistet på 160 000 tonn sink og 40 000 tonn aluminiumfluorid (2010).[2] I 2008 tilsvarte årsproduksjonen en verdi på 1904 millioner norske kroner.[3]
Fabrikkanlegget utenfor Odda ligger på en halvøy på Eitrheim, ca. 4 km fra Odda sentrum. Rundt 330 personer er ansatt ved bedriften. Bedriften vil i løpet av de neste årene redusere antall årsverk fra 326 til 280.
Fra verk i
Porsgrunn,
Sauda og
Kvinesdal leverer vi manganlegeringer til det internasjonale markedet. Manganlegeringer fra Eramet benyttes i stålproduksjon og har et bredt bruksområde – fra verktøy, proteser, sykler og bilder – til supertankere, skyskrapere og fly.
Fra vårt verk i Tyssedal leverer vi råjern og titanslagg til det internasjonale markedet, som råstoff ved produksjon av titandioksyd, TiO2. TiO2 har et bredt bruksområde fra maling og lakk til medisin og kosmetikk. Råjern benyttes i støperiindustrien, til bl.a. bildeler og vindmøller.
Eramet Norway er et miljøbevisst selskap. Vi jobber hardt for å verne miljøet og er en viktig støttespiller og ressurs i våre lokalsamfunn.
På disse websidene kan du lese mer om konsernet, hvordan våre produkter blir til og bruksområder for disse. Du kan bli nærmere kjent med vårt miljøarbeid og vår rolle i lokalsamfunnene, og du finner også all relevant kontaktinformasjon. For eksempel om du ønsker å registrere CV-en din kan du laste den opp i vår CV-database.
er blant verdens største produsenter av silisium og solcellesilisium. Selskapet hadde i 2009 ca. 2500 ansatte, og var eid av Orkla ASA frem til januar 2011, da selskapet ble solgt til kinesiskeBluestar. Hovedkontoret ligger på Smestad i Oslo.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Elkem ble stiftet i 1904 på Sam Eydes initiativ, som Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri. Navnet Elkem fikk selskapet i 1969.[1]
I 1972 fusjonerte Elkem med Christiania Spigerverk, og konsernet hadde en periode navnet Elkem-Spigerverket.
I 2004 var det 100-års jubileum for Elkem, og i den forbindelse ble det gitt ut en bok[2] om selskapets 100-årige historie. I januar 2005 overtok Orkla aksjemajoriteten i Elkem, etter mange års drakamp med den amerikanske aluminiumprodusenten Alcoa. Selskapet ble tatt av børs våren 2005, og deretter innlemmet i divisjonen «Speciality materials» i Orkla. Da hadde Elkem og Alcoa i nesten 50 år vært partnere og hatt en eierandel på 50% hver i verkene. Etter Orklas overtakelse av Elkem hadde Alcoa fremdeles en eierandel på 50% i Elkem Aluminium. Alcoa overtok i april 2009 Elkems post i Elkem Aluminium, etter en byttehandel mot Alcoas eierandeler i det svenske aluminiumselskapet Sapa. Etter overtakelsen skiftet Elkem Aluminium navn til Alcoa Norway.[3][4]
Virksomheter[rediger | rediger kilde]
Elkems hovedsatsingsområde ligger innenfor produktområdene silisium, solcellesilisium, ferrosilisium, karbon og microsilica.
Elkem eier og driver smelteverk i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Afrika. Kundene er solarindustrien, stål- og støperiindustrien, kjemisk og elektronisk industri og aluminiumindustrien.
Elkem driver Elkem Solar i Kristiansand.
Elkem Solar har utviklet en ny, energibesparende metallurgisk prosess for å produsere silisium til solcelleindustrien.
Solarfabrikken i Kristiansand produserer solcellesilisium med 1/4 av energien som lignende anlegg med tradisjonell teknologi bruker.
Gå til Elkem Solar sine nettsider (Engelsk)
Elkem er en av verdens største produsenter av silisium. Vi leverer spesialprodukter til produsenter innenfor kjemisk industri og elektronikk- og aluminiumindustrien over hele verden.
Silisium fra Elkem legeres inn i aluminium samt videreforedles av kjemisk industri til en rekke produkter, fra tetningsmasse, kosmetikk, elektrisk isolasjonsmateriale til syntetiske smøreoljer og annet syntetisk materiale som inngår i bilproduksjon.
Gå til Silicon Materials sine nettsider (Engelsk)
Elkem Salten – elkem Bjølvefossen (Kvam) -
Elkem er verdens største leverandør av ferrosilisiumbaserte spesiallegeringer. Våre ferrosilisiumkunder er jernstøperier og stålprodusenter over hele verden.
Bildelindustrien, rørprodusenter og annen mekanisk industri er også viktige kundegrupper, og våre produkter brukes blant annet i krevende støpegods som motorblokker og manifolder. Stålindustrien bruker ferrosilisium fra Elkem til fremstilling av karbonstål og rustfritt stål.
Gå til Støperiprodukter sine nettsider (Engelsk)
Elkem er verdens største produsent av elektrisk kalsinert antrasitt og Søderberg elektrodemasse.
Karbonproduksjonen foregår ved Elkem Fiskaa i Norge, ved Carboindustrial og Carboderivados i Brasil, ved Elkem Carbon i Kina og ved Elkem Ferroveld JV i Sør-Afrika, der Elkem eier 50 prosent.
Gå til Elkem Carbon sine nettsider (Engelsk)
is a R&D center with core competence in metallurgical high temperature processes.
We can support you with:
Environmental, Health and Safety improvements
Process development and verification
Waste to resources
Waste treatment
By-product upgrading
Raw materials testing and qualification
Equipment testing and verification
Hydro-metallurgical treatment and processes
Product testing
Material processing
Elkem Pilot Plant facilities also include a design group, mechanical, electrical, instrumentation and graphite workshops, as well as fully-equipped laboratories for chemical analysis and material characterization.
The FESIL Group is among the world's leading producers of ferrosilicon. The production plant FESIL Rana Metall AS is located in Mo I Rana, Norway. http://www.fesil.no/
Special products, including granulated and refined qualities, make up the bulk of the production. The plant is certified according to ISO 9001 and ISO 14001.
(SNL:) Norsk metallindustriselskap med røtter tilbake til 1906. Fesil fremstiller ferrosilisium og silisiummetall. Etablerte smelteverk i Holla (Kyrksæterøra i Hemne, 1962) og Mo i Rana (etablert 1989). Også brikettfabrikk i Porsgrunn. Eide også Lilleby verk i Trondheim, som ble midlertidig stengt 2003. Omsetning ca. 3,9 mrd. kr (2011). Konsernet var tidligere kontrollert av den sveitsiske metallhandleren Giovanni Luigi Ghezzi, men har siden 2008 vært eid av investorene Arne Blystad og Jan Haudemann-Andersen.
Norsk produsent av ferrosilisium. Gunnlagt i 1960 da flere norske ferrosilisiumprodusenter slo seg sammen i K/S A/S Fesil-Nord & Co, som skulle utnytte overskuddskraft fra utbyggingen av Insetvassdraget i Troms.
Driften staret opp 15. mars 1962 med to ovner og en årlig produksjonskapasitet på 12.000 tonn ferrosilisium, basert på kvartsitt som ble hentet fra eget brudd på Dyrøy. Produksjonskapasiteten ble økt med ny ovn i 1972, men fikk etterhvert problemer, og gikk til slutt konkurs sommeren 1982.
Lokale krefter etablerte Finnfjord Smelteverk AS våren 1983, med en produksjon på 50.000 tonn ferrosilisium. Bedriften har senere blitt betydelig modernisert og har nå tre smelteovner med en samlet produksjonskapasitet på 100.000 tonn ferrosilisium i året. 147 ansatte og en omsetning på 539 mill. kr. i 2012.
Stockholm, nordisk stålkonsern grunnlagt 1992 ved sammenslutning av norsk (Norsk Jern Holding), svensk og finsk stålindustri, fra 1996 heleid av det finske stålindustrikonsernet Rautaruukki. Fundia er en av Europas ledende tilvirkere av stålprodukter med anlegg i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike. Ca. 3000 ansatte.
I Norge har Fundia
et stålverk basert på skrapjern i Mo i Rana (Fundia Armeringsstål, restene av Norsk Jernverk),
produksjon av stålwire i Mandal (Fundia Mandal Stål),
samt en videreforedlingsfabrikk for armeringsprodukter i Oslo (Fundia Armering). Til sammen ca. 500 ansatte.