Eventyret i Haydom

Dette er historia om utviklingen av et sykehus og en by i Mbulu District i det nordlige Tanzania. Etter verdenskrigen lå et stort, fruktbart område folketomt - folk mente det lå en forbannelse over området. Myndighetene mente "forbannelsen" ikke var mer mystisk enn Tse-tsefluer, men selv om insektene ble drevet tilbake, nektet folk å flytte dit.  

I 1954 kom den norske Kinasmisjonen dit - de var blitt arbeidsløse etter revolusjonen der øst. Kommandanten i Mbulu fikk en strålende idé: Værsågod - dere kan gjerne bygge et sykehus - forutsatt at dere bygger det i Haydom.

Femti år etter er Haydom en "booming city" . Denne boka forteller historien om hva som hendte. 

Boka er dessverre ikke tilgjengelig på norsk lenger - men fordi mange spør etter den har jeg lagvt ut teksten i pdf-versjon. Klikk her for å laste teksten ned . 

Boka kom ut på swahili og engelsk i Arusha, Tanzania i 2012. 

Utdrag fra åpningskapitlelet:

Alle folkeslag

Det står en mann inne i et tre i Mbulu. Han het Saigillo Mmagena og var datoga, av bajutaenes gren. Han skal ha gitt denne profetien en gang i siste halvdel av 1800-tallet:

Det vil komme store forandringer. De unge vil miste respekten for de gamle. Stammer vil bli blandet. Folket vil bli spredt. Det vil bli nødvendig å betale – ei geit eller en kalv eller en okse – for å få det som er en rettighet. Datogaer vil bli tvunget til å bo langt borte fra sitt kveg. De vil bli tvunget til å bo sammen med iraqwer, og mange vil flykte. Det vil skje mer: Det vil bli bygd hvite hus, i Mbulu og andre steder ut over høylandet, helt til platået mellom Harar og Haydom. Det vil komme hus som kan bevege seg. Det vil komme en slags trær som skal ligne på palmer, og dess flere slike som kommer, dess større vil forandringene bli. Og langt ute på slettene, i nærheten av Harar, vil det komme en mann som kan kurere syke, og folk vil reise helt dit.Saigillo ble begravet stående, oppå bakken. Rød jord ble pakket rundt ham, og et tre ble plantet på toppen av gravstøtta. Det vokste, det ble et stort og mektig tre. Det står fremdeles, mellom hvite hus i sentrum av Mbulu by.

Spådommen ble behandlet nærmest som en hemmelighet blant de eldste i høylandets folkeslag i hundre år, bare særlig betrodde personer fikk høre om den før de nådde visdoms alder. Men en dag i 2004 fortalte gamle Yotam Girgis den, og sa:

”Fortellingen om det som har hendt i og rundt Haydom og sykehuset der, handler om hvordan Saigillos spådommer har gått i oppfyllelse, én etter én.”

Datogaene

Fra gammelt av har Saigillos folkeslag, datogaene, alltid vært i bevegelse. De har vært bundet til sitt kveg, sin slekt, sin klan, sin stammegren og sin stamme, men ikke til noe fast sted på jorda. Et sted har aldri vært annet enn et midlertidig opphold. Landet eies av Aseeta, og kan brukes av alle mennesker. Siden kvegflokker ikke kan beite for nær hverandre og ikke for lenge på samme sted, må de være i bevegelse. Menneskene må beskytte dem mot rovdyr og andre nomadestammer, og derfor må de følge med. De må bære sine spyd og sine klubber og aldri legge dem bort. Datogaene er et krigerfolk.

Gjennom århundrene bevegde de seg langsom i store sirkler rundt på høyslettene. De kjempet med og flyttet bort fra masaier og sukumaer, men de delte landet uten problemer med iraqwer og hadzaber: De første fordi de var bofaste og grov sine åkrer i ubetydelige småstykker av landet, de andre fordi de drev sin jakt og sanket sine frukter og røtter uten å skape problemer for kveg eller krigere. Med dem var det slik Aseeta ville: De delte landet.

Men så kom inntrengere fra en ukjent stamme til Mbuluhøylandet, fra Preussen i Europa. De tok store landområder som sine, de jagde dyr og mennesker. De respekterte ikke rettigheter og æret ikke de gamle. De ventet ikke på avgjørelser, de hadde ikke tålmodighet til å drøfte eller rådslå. De var aggressive, de tvang sine ønsker gjennom. De var lyse i huden, som arabere. De reiste hus som ingen hadde sett make til, ved Saigillos tre, og de kalket husene hvite. ”Aber schnell!” sa de. ”Prompt!”

Saigillo hadde en yngre bror, Gidamowsa. Han var bajutagrenens fremste medisinmann. Han trakk bort fra Mbulu med sitt kveg og sine hushold, til en senkning i terrenget som heter Dongobesh, “svart, blind elefant”. Dette stedet hadde krigerske tradisjoner: Midt i senkningen lå et lite fjell, Laqaneyaya, der den mektige Ya-Ya og hele hans slekt var blitt massakrert av masaier i tidenes morgen. Det måtte ikke skje igjen, sa Gidamowsa til alle som kom og ba om hans råd. Han ba dem si til de eldste at de hvite inntrengerne måtte slås tilbake. Aseetas land var for alle, men ikke for dem som ville ta det som bare sitt.

Lignende ledere sto fram i andre deler av tysk Ost-Afrika. I 1905 brøt det store Maji maji-opprøret ut. Det ble blodig – det kostet 120 000 menneskeliv. To tyske straffeekspedisjoner ble satt inn i datogaenes land, en dro ut fra Mbulu og en fra Singida. De var ikke så mange, men de hadde fryktelige våpen. De møttes i Basuto. Der hengte de 12 av de eldste i trærne. De tok dem ikke ned, de dro rett videre til Dongobesh. Der hengte de Gidamowsa. Hans gravtre ligger noen få kilometer fra Ya-Yas stein.

Slik satte europeerne seg fast på høyslettene vest for Rift Valley. De trakk usynlige linjer gjennom landet og kalte dem grenser, og de erklærte at Mbululandet var blitt del av en tysk koloni. Etter erobrerne kom misjonærene.

Hele teksten kan lastes ned i pdf-versjon her  

.