02 - Kvifor vart Noreg industrialisert?

2.1. Tre industrielle revolusjonar

Kom gjerne med tips til intervjuobjekt! Hovudspørsmål: Kommenter dette historiesynet:

• • Den mekaniske revolusjonen (1820-1875) fekk fyrst og fremst konsekvensar for skipsfarten og skipsbyggingsindustrien i Noreg: Fyrste dampskip Constitutionen vart sjøsett i 1826, propellen slo gjennom i 1836 og frå 1875 var dei fleste nybygg jarn- og damskip. Frå 1850 kom og dampdrevne tekstilfabrikkar, dampsagbruk, -høvleri og (fra 1870) tremasse-, cellulose- og papirindustri.

  • Den elektriske revolusjonen (1900-1920) ført til rask industrialisering av Noreg. Heile den elektrometallurgiske og elektrokjemiske industrien vart grunnlagt på grunnlag av norske vasskraftverk.http://en.wikipedia.org/wiki/Second_Industrial_Revolution

  • Den elektroniske revolusjonen (1960-2000) førte til omfattanda automatisering/robotisering, utflating av hierarkiske organisasjonssystem og «industrialisering» av kommersiell sektor og store deler av forvaltninga.

2.2. Historisk statistikk – Norsk industri 1814 – 2014

• Industrihistorie - Espen Sørbye SSB -

  • • "I 1921 falt tallet på sysselsatte i industrien kraftig, og ikke før i 1933 kom tallet på sysselsatte igjen opp på det samme absolutte antallet som i 1920. I samme tidsrom, 1921-1933, falt antall sysselsatte i industrien flere ganger til under 4 prosent av befolkningen. Ikke før i 1936, da antall sysselsatte er kommet opp i 150 000, utgjør andelen industrisysselsatte igjen litt over 5 prosent av befolkningen. Ved utgangen av både den første og den andre verdenskrigen utgjør andelen industrisysselsatte 5 prosent av befolkningen. Perioden mellom krigene er preget dels av arbeidsledighet som skyldes både lavkonjunktur og rasjonalisering og omstillinger. I dette tidsrommet har imidlertid antall arbeidere variert kraftig fra år til år. Spesielt var nedgangen i industrisysselsettingen sterk i 1921 og i 1931, mens økningen var sterk i 1935, 1936 og 1937.

      • Fra 1945 skjer det en uavbrutt vekst i sysselsetting i industrien fra år til år slik at antallet industrisysselsatte stiger fra 160 000 i 1945 til over 330 000 i 1956. Det året var nesten ti av 100 innbyggere sysselsatt i industrien. Slik holdt det seg helt til 1982 da antallet industrisysselsatte var 370 000. Det høyeste antallet sysselsatte i industrien nås i 1976 med vel 390 000. Målt som andel av hele befolkningen nås imidlertid toppunktet ti år tidligere i 1966 og 1967, da vel 10 prosent av den totale befolkningen er sysselsatt i industrien. Fra 1982 falt imidlertid antallet sysselsatte med over 100 000 til 266 000 i 1993. Dette førte til at andelen industrisysselsatte sett i forhold til hele befolkningen gikk ned fra 9 til vel 6 prosent i bunnåret 1993. I de siste seks årene har sysselsettingen tatt seg noe opp. Oppgangen etter 1993 skyldes at ledigheten som var forårsaket av konjunkturene er blitt redusert. Andelen industrisysselsatte i forhold til hele befolkningen har imidlertid i alle årene etter 1982 ligget godt over det tilsvarende forholdstallet fra mellomkrigstiden.

    • http://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-12-06-01.html

• • Tore Skoglund - SSB: Industrien hadde 23 % av samla syssesetting i 1946, auka til 23 % med topp i -74, og gjekk ned til 11 prosent no. Artikkel SSB ttp://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa100/kap5.pdf